Har fotografert Oslo i endring over 15 år
Helt siden 2004 har du fotografert den nye byen som gradvis vokser frem langs Oslos sjøside, også kjent som Fjordbyen. Hva var det som fikk det til å gå i gang med dette omfattende prosjektet?
Jeg har alltid vært opptatt av å fotografere omgivelsene mine og hvordan de endres. Derfor var det naturlig å gjøre et prosjekt over tid i hjembyen min Oslo. Allerede da utbygningen av havneområdene på Tjuvholmen startet i 2004, tenkte jeg det var interessant å følge utviklingen av disse områdene. Så dette er mine personlige inntrykk fra en by i forandring.
Bildene i den nye boken er fotografert langs fjorden mellom Sørenga i øst og Filipstad i vest, blant annet av Barcode, Operaen og det kommende Munch-museet. Kan du si noe om hva du har gått etter når du fotografert denne delen av byen som kan sies å være Oslos nye ansikt utad?
I begynnelsen fotograferte jeg områder som skulle forandres. Det var delvis lukkete havneområder som få var så interessert i før de skulle jevnes med jorden, men jeg synes sånne «ikke-områder» som ikke er tilrettelagt for publikum, er interessante motiver. Og etterpå når alt er forandret, får disse bildene en ny betydning.
Mange av de nye bygningene virker nærmest tegnet for å ta seg bra ut på bilder. Både Operaen og Barcode har da også for lengst blitt to av Norges fremste turistattraksjoner og kanskje blant Norges mest fotograferte bygninger. Da blir utfordringen å se bort fra de åpenbare postkortmotivene og heller prøve å formidle hvordan jeg personlig ser på områdene, ja, egentlig å fotografere dem på samme måten som jeg gjorde før utbyggingen startet. Her er mye typisk Oslo-vær med tåke og mørke, lang borte fra det glansbildet f.eks. Visit Oslo formidler.
Nå som det er så mye debatt i mediene om at bygninger ikke har blitt sånn som de var på arkitekttegningene, tenker jeg det er fint at bildene i boken viser byen fra et mer nøkternt perspektiv, men det betyr ikke at boken som helhet er en kritikk av alt det nye.
I tillegg til den voldsomme utviklingen langs fjorden har du også rettet kamera mot Grønland og Tøyen, bydeler som ikke er del av dette påkostede byutviklingsprosjektet . Hvorfor ønsket du å inkludere disse andre delene av byen i boken?
Jeg ser oftere Barcodeblokkene fra Grønland, hvor jeg har atelier enn fra fjorden hvor de fleste «offisielle» Barcode-bildene er fotografert, så bilder av byen bak Barcode hadde en naturlig plass i boken. På alle disse bildene ser man Barcodeblokkene som en vegg i bakgrunnen. Kontrasten er stor mellom den gamle bydelen, som er formet over tid av dem som bor der, og de nye områdene som er konstruert under ett. Om ikke Barcode direkte skygger for solen for områdene bak, er de nesten som de skygger i en mer overført betydning.
I boken er det også tekster fra Halvor W. Ellefsen og Gaute Brochmann som begge kommer fra arkitekturfeltet, samt forfatter Hans Petter Blad. Hva skriver de om i tekstene?
Jeg ville ha med tekster med ulike perspektiver på byutviklingen og spurte alle tre om de ville bidra. Forfatter Hans Petter Blad, som har bodd på Bekkelaget med utsikt over havnen, skriver i sin tekst «Minner fra en forvokst småby» om hvordan Oslo glemmer minnene sine. Jeg synes denne litterære teksten passer godt sammen med bildene mine, som også reflekterer over hva som er oppnådd, og hva som er gått tapt på veien.
Så har jeg med Gaute Brochmann, som selv var med på å tegne en av Barcodeblokkene før han var ferdig med arkitektstudiene. Han forteller om sine erfaringer og hvilke tanker han har gjort seg i ettertid, mens Halvor W. Ellefsen gir en historisk gjennomgang av Fjordbyens politiske prioriteringer og milepæler fra sitt ståsted som forsker ved Arkitektur- og designhøgskolen.